Trykk her for å gå til kalkulatoren.

Trykk her for å gå til kalkulatoren.

• Hvor mye effekt kan anlegget levere?
  Totaleffekten på solcelleanlegget kan brukes som grunnlag for å beregne kW/h pr år.
  Du kan regne ut forventet årlig produksjon ved å gange kWp med 900 som et utgangspunkt.
  Dette avhenger av hvor i landet du befinner deg, vinkel og grader på solcellepanel i tillegg til eventuelle skygger og hindringer for lyset.
  
  Et solcelleanlegg med en totaleffekt på 10kWp regnes ut slik:
  10kWp * 900 = 9000 kWh +/- 10%
  
  

• Hva trenger jeg?
  Kort oppsummert: Solcellepanel, festemateriell, inverter.
  I tillegg er det el-materiell som solcellekabel og tilhørende plugger, skilting og annet el-materiell som kabelbroer der det er nødvendig.

• Hvor stor inverter trenger jeg?
  Som oftest kan du overdimensjonere solcellepanelene med 10-20% i forhold til inverteren. Dette kan variere fra produkt til produkt og det er derfor viktig å sjekke spesifikasjonene til produktet og se produsentens anbefalinger.
  10% ved sydvendt installasjon, 20% ved et øst-vest oppsett.

• Hva må gjøres for å få solcelleanlegget i drift?
  I forkant av installasjoner som kobles til strømnettet må du forhåndsmelde installasjonen av produksjonsanlegg for kunden.
  Kunden må melde seg inn som plusskunde og akseptere vilkårene fra nettleverandøren.
  
  Etter dette må man:
  1: Montere festemateriell og skinner på taket
  2: Plassere solcellepanelene og koble disse
  3: Montere inverter og kable både DC og AC side.
  
  

• Hvilke retning bør solcellepanelene være montert?
  Solcellepanel kan monteres overalt hvor det er sol,  og det er overraskende lite forskjell i produksjon fra en sydvendt installasjon til en øst-vest installasjon.
  I tillegg til å se hvor mange kWt som kan produseres er det viktig å se når  på døgnet de produseres for å øke graden av selvforsyning.
  Ta kontakt så hjelper vi deg med en simulering.

• TN eller IT, 1 eller 3 fas. Hva trenger jeg?
  Inverteren må være kompatibel med gitt strømnett.

• Hvor stort kan anlegget være
  Det er naturlige begrensninger i hvor mye plass man har, men om du skal selge overskuddsstrøm til din kraftleverandør kan det også være begrensninger på hvor mye strøm kraftselskapet tillater at du eksporterer, dette pga. begrensninger i strømnettet.

• Type strømnett
  Da det norske nettet består av forskjellige nettsystemer er det viktig å velge en inverter som er kompatibel med strømnettet.

• Type installasjon
  On-grid: Dette er den mest brukte inverteren da den er tilkoblet strømnettet og du kan selge overskuddet.
  Off-grid: Denne typen invertere er mest brukt der hvor du ikke har tilkobling til strømnettet, eksempelvis en hytte.
  Hybrid: Hvis du skal ha muligheten for å lagre overskuddsenergi i batterier velger du en hybridinverter.
  Hybridinvertere har ofte muligheten for å koble til elbilladere.

• Invertertype
  Strenginvertere: En sentral inverter hvor alle solcellene er tilkoblet i strenger / serie. Dette er den mest foretrukne invertertypen da det er en kostnadseffektiv løsning som er enkel å feilsøke på.
  Mikroinvertere: Mikroinvertere installeres under hvert enkelt solcellepanel og kan være grunstige i installasjoner med komplekse takdesign da de optimaliserer hvert enkelt panel hver for seg.
  Optimizere: Optimizere fungerer i samarbeid med stringinvertere og kan forbedre systemets ytelse i områder med konstante skygger, f.eks. en pipe.

• Effekt og underdimensjonering
  Et mest mulig effektivt anlegg vil oftest ha en underdimensjonert inverter. Inverteren er mest effektiv når den produserer maks, og ved å underdimensjonere inverteren vil du få en høyere produksjon over et større tidsrom enn om inverteren var dimensjonert 1:1 mot solcelleanlegget.
  Et sørvendt anlegg bruker gjerne å underdimensjonere inverteren med 10%, mens i et øst-vest oppsett kan dette i de fleste tilfeller økes til 20%.

Solcelleanlegget vil kun produsere opp mot sin peak effekt (anleggets størrelse oppgis i antall kWp) under optimale forhold.
Eksempel på dette er STC - Standard Test Conditions hvor det er en temperatur på 25°, solinnstråling på 1000W pr m² og en luftmassetetthet på 1.5.
Dette vil si at tidsrommet solcellene kan produsere 100% av sin peak effekt er relativt lite, og i noen anlegg vil det aldri kunne produsere 100%.
For å finne ut hvor mye inverteren kan underdimensjoneres må man ta høyde for anleggets oppsett og gjerne foreta en simulering.

Flere invertere gjør det mulig å gjøre ytterligere underdimensjoneringer. Dette kan være fordelaktig av flere grunner, blant annet da det ofte er eksport begrensninger eller at man ønsker en jevnere produksjonskurve.

Ta kontakt så hjelper vi gjerne med simuleringer og anbefalinger for å finne riktig inverter til ditt prosjekt.

• Overdimensjonering av inverter
  Det vil kun lønne seg å overdimensjonere inverteren dersom kunden planlegger å installere mer effekt innen kort tid.
  Ulempen er økte investeringskostnader og siden inverteren ikke produserer opp mot sin kapasitet vil effektiviteten gå ned.

• MTTP / Strenger
  Dersom du har solceller i forskjellige vinkler som gir ulike lysforhold trenger du flere MPP trackere.
  Fronius har noen unntak her med sine ECO invertere som har 1 MPP tracker som fint kan benyttes i et øst-vest system. Ta kontakt for mer informasjon.

• Estetikk
  Den største visuelle forskjellen på solcellepanel er fargen. Helt sorte solcellepanel kan være estetisk penere og passer ofte bedre inn visuelt enn solcellepanel i sølv. Effektiviteten på sorte solcellepanel er oftest noe lavere sammenlignet med de i sølv da de har mindre refleksjoner.

• Kompabilitet med inverteren
  Solcellepanelenes elektriske spesifikasjoner må være innenfor kravene til inverteren.

• Størrelse
  Kostnadseffektivitet: Man bør velge en størrelse som er greit å håndtere samtidig som man får godt utbytte av festemateriell.
  Et stort panel krever ofte mer festemateriell som igjen betyr mer vekt på taket, mer tid på installasjon og økte innkjøpskostnader.

OBS: Databladet vil ofte vise de samme mekaniske verdiene, her er det spesielt viktig å se i den tekniske installasjonsmanualen til panelet for å se at det er kompatibelt med lokale vind og snølaster.

• Effektivitet og degradasjon
  Effektiviteten på panelet er viktig for å utnytte plassen du har tilgjengelig på en best mulig måte. Watt alene sier ikke så mye, men sett i sammenheng med størrelse (Watt pr m2) finner du effektiviteten. Den enkleste måten å sammenligne solcellepanel på er ved å se på effektiviteten som er oppgitt i databladet til solcellepanelet. Høyere effektivitet er også ofte en indikasjon på at panelet har en nyere teknologi, noe som ofte betyr mindre degradasjon og lenger levetid.
  Degradasjon er også en viktig faktor da det forteller deg hvor mye solcellemodulen produserer etter x antall år.

• Garanti
  Det er en lang forventet levetid på solcelle, og med en lang garantiordning er du sikret produksjon i tilsvarende år. Tier 1 produsenter er en samlebetegnelse på selskaper som har en god økonomi og gjør at det er mer sannsynlig at de er tilstede hele garantitiden til solcellepanelet.

• Produksjonskriterier
  Materialene som blir brukt under produksjon av solcellepanel er et viktig kriterium. De må produseres av fornybare, resirkulerbare, gift- og konfliktfrie materialer.

• Valg av festemateriell
  Type tak:  Det er mange forskjellige taktyper, og man velger festemateriell ut fra dette. Her er det også viktig å undersøke at taket er i god stand og dimensjonert for å tåle lastene av solcellene og festemateriellet / ballasten.
  Vind og snølast: Festemateriellet må dimensjoneres i forhold til lokale snø og vindforhold.
  Kompabilitet: Festemateriellet må være kompatibelt med solcellepanelet for å oppnå riktig mekanisk styrke.
  
  

• Festemateriell komponenter
  Festemateriell til solcellepanel består av få deler, men noen av delene endres etter typen tak det skal monteres på. 

• Beregning av festemateriell
  De fleste leverandørene har egne kalkulatorer for beregning av festemateriell.

Vi hjelper gjerne med å finne rett festemateriell til ditt neste prosjekt.

• Privat*
  Selve installasjonen av anlegget gir deg 7.500 kroner i støtte. Resten av støtten avhenger av hvor stor kapasitet anlegget har. Du får 1.250 kroner per kWp installert effekt, opptil 20 kW. Det betyr at du kan få inntil 32.500 kroner totalt.
  Les mer om støtten fra Enova her.

• Yrkesbygg*
  Enova gir tilskudd til å investere i energitiltak i yrkesbygg. Støtteordningen er særlig relevant for bygninger som har et betydelig potensial for forbedring av energistandard, typisk eldre og/eller energikrevende bygg. Støtten fra Enova kan dekke inntil 30 % av kostnadene, og maksimalt 10 millioner kroner. Det er konkurranse om støttemidlene. Les mer om støtten her. Enova gir også støtte til energikartlegging i yrkesbygg. Trykk her for å lese mer på Enova sine sider..

• Borettslag og boligsameier*
  Enova kan gi støtte til borettslag, boligsameier og andre boligselskap for å investere i energitiltak.
  Støtten fra Enova kan dekke inntil 30 prosent av kostnadene, og maksimalt 10 millioner kroner.
  Les mer om støtteordnignen og frister for borettslag og boligsameier på Enova sine sider.
  
  *Støtteordningen fra Enova kan andre seg.

• Er solcellepanelene gjenvinnbare?
  Ja, solcellepanel kan resirkuleres. De består av omlag 99.9% glass, aluminium og silisium og skal håndteres som elektronisk avfall.

• Er solcellepanel miljøskadelig?
  Nei, solcellepanel er ikke miljøskadelig. I løpet av sin livstid produserer solcellepanelene langt mer energi enn hva som kreves for å produsere de. Når i tillegg produksjonen av disse er av grønn energi, og solcellepanelene er laget av giftfrie og konfliktfrie materialer bidrar de stort til det grønne skiftet.

• Bør jeg vaske solcellene?
  Det korte svaret er nei. Det lengre svaret er at det kommer ann på: Det er utført flere tester hvor det viser liten endring i produksjon, men det kommer selvfølgelig helt ann på hvor forurenset overflaten er. Eksempelvis bør blader, lauv eller mose fjernes. Er det over 15° vinkling er det oftest lite behov.
  Det er viktig at man ikke benytter kjemikalier som ikke er spesielt beregnet på solcellepanel, men kun rent vann dersom du velger å vaske da kjemikalier kan i verste fall ødelegge solcellepanelene.

• Hva skjer når det er overskyet?
  Solcellepanelene vil fremdeles produsere, men i mye mindre grad sammenlignet med direkte sollys.

• Bør jeg fjerne snø fra solcellene?
  Dersom det er vanskelig å komme til solcellepanelene vil dette som regel ikke lønne seg. Grunnen til dette er at produksjonen er mye lavere i vintermånedene, og at det kan komme snø kort tid etter at man har fjernet det. Innsatsen som kreves og risikoen knyttet til dette er derfor oftest for høy til at det lønner seg.

• Virker solcellepanelene dårligere når det er kaldt?
  Selv om solen står lavere og dagene er kortere i vintermånedene har vi i norden en fordel av at det er kjølig. Effekten av solcellepanelene er oftest målt ved 25°C, men maksimal effekt av solcellene får du når det er nærmere null grader.

• Hvor lenge vil solcellepanelene vare?
  Ettersom solcellepanelene ikke har noen bevegelige deler har de svært lang levetid. Produktgarantien på panelene er ofte 15 og 25 år:
  Solcellepanel flest har en todelt garantiordning fra produsenten, Produkt og ytelsesgaranti. Eksempelvis kan produktgarantien være 15 år og ytelsesgarantien 25 år. I et slikt tilfelle garanterer de for produktet i seg selv i 15 år, og at den skal yte x antall prosent etter 25 år.
  Dette vil variere fra produkt til produkt og produsent til produsent, og du må se i produktspesifikasjonen for å finne hva som er gjeldende for ditt solcellepanel.

• Reklamasjon
  Retten til reklamasjon er regulert i forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven.

• Garanti
  Produsenten av varen stiller med produkt- og ytelsesgaranti og vil være gjeldende så lenge du oppfyller produsentens krav på tidspunkt ved kjøp.
  Noen produsenter tilbyr også å forlenge garantitiden.

• Er solceller lønnsomt i norden?
  Solceller kan absolutt være lønnsomt i Norge. Selv om vinteren er mørk, har vi mange solfylte timer resten av året. Mens ekvator har rundt 12 timer sol daglig hele året, har Oslo for eksempel over 18 timer sollys fra soloppgang til solnedgang i sommermånedene. I Nord-Norge kan solceller også være lønnsomme utenom mørketiden, og flere steder i nord har få nedbørsdager. I tillegg bidrar snøen til å reflektere sollys, noe som kan øke effektiviteten til bifaciale (tosidige) bakkemonterte solcellepaneler.

• Hvordan virker solcellepanelene?
  Solcellepaneler består av solceller laget av silisium, kuttet i tynne lag kalt wafere. Disse behandles kjemisk for å fungere som halvledere med enten positiv eller negativ ladning. Solcellene mottar energi fra solen og omdanner dette til elektrisitet gjennom den fotovoltaiske effekten. Når fotoner fra solen treffer solcellene, blir elektroner fra halvlederne dyttet bort. Disse elektronene beveger seg mot metallplatene på utsiden av solcellene, og danner en strøm av elektroner som vi kjenner som likestrøm (DC).

• Hva er en inverter?
  Inverter er en enhet som endrer spenningen fra solcellepanelene til en spenning vi kan bruke i våre hjem. Solcellepanelene leverer DC med en svært variabel spenning, mens vi bruker 230V AC i våre hus. Inverteren gjør DC om til AC og holder spenningen stabil. I Norge har vi flere forskjellige typer nett, men ved valg av inverter skilles det i all hovedsak på 1 og 3 fas, TN og IT, men det finnes andre varianter. Ved valg av inverter må denne stemme med typen nett det skal installeres i.

• Hva er en DC bryter?
  En DC bryter er en fysisk bryter som kan brukes mellom inverteren (solcelleomformeren) og solcellepanelene. Den er ment til bruk for brannmannskap og evt. service og skal kunne aktiveres ved betjening av en bryter montert lett tilgjengelig.

• Mono eller Poly?
  Monokrystallinske solcellepaneler: Disse panelene består av solceller kuttet fra en enkelt silisiumkrystall. Dette gir høy renhet og effektivitet. Monokrystallinske paneler er dyrere å produsere, men gir bedre ytelse.

Polykrystallinske solcellepaneler: Disse panelene består av solceller laget av flere sammensatte silisiumkrystaller. De er billigere å produsere, men har lavere renhet og ytelse sammenlignet med monokrystallinske paneler.

• Tosidig / Bifacial?
  Tosidige paneler har glass på begge sider og kan dermed absorbere reflektert lys fra baksiden av modulet. Det reflekterte lyset er kalt albedo. Dette kan øke ytelsen betydelig hvis panelene installeres over reflekterende overflater som sand, betong eller snø. På industrielle bygg med flatt, lyst tak kan dette være fordelaktig, men for utnytte dette må lyset kunne reflekteres på baksiden.

• Solcelleanlegg med batteri?
  Batterier kan brukes til mellomlagring av strøm, og noen av våre invertere er beregnet for bruk med batterier og kalles hybridinvertere. Det er viktig å bruke batterier som er kompatible med din inverter. Det er stadig utvikling med batterier og typen batteri som ofte anbefales er LiFePo4. Disse er sikre i drift og tåler mange utladninger sammenlignet med andre teknologier som f.eks. AGM. Det er ofte en stor kostnad i forbindelse med batterier, og det må derfor ses opp mot behovet. Dersom du er tilkoblet strømnettet er det ofte ikke en nødvendighet, men om du ikke er tilkoblet strømnettet på for eksempel hytta kan det være en nødvendighet.
  Det er også viktig å vite at dersom du installerer et batteri vil dette i de fleste tilfeller ikke kunne forsyne deg med strøm om det offentlige strømnettet har en driftsfeil, slik som en UPS vil kunne gjøre. Har du behov for UPS funksjoner finnes det løsninger for dette.

• Hva er on- eller off grid?
  On grid er tilkoblet strømnettet til din kraftleverandør. Off grid er en egen krets som ikke er tilkoblet det offentlige strømnettet. Dette kan være av flere spenningstyper som f.eks DC 12V eller 24V. Denne typen anlegg er oftest koblet til batterier for mellomlagring av strømmen.

• Hva er en hybridinverter?
  En hybridinverter er en solcelleomformer med mulighet for batteritilkobling for mellomlagring av strøm.

• Tier 1 - Hva er det?
  Tier 1 er en betegnelse brukt av finansselskaper for å rangere solcelleprodusenters finansielle stabilitet. Det sier ingenting om produktets kvalitet, men indikerer at selskapet har god økonomi og lav sannsynlighet for konkurs. Dette er viktig for solcelleanlegg som er ment å vare lenge, ofte med 25 års garanti fra produsenten.

• Solcellepanel
  Solcellepanel er et vanlig brukt uttrykk for fotovoltaiske (photovoltaic - forkortet PV på engelsk) eller fotoelektriske moduler. Dette er en sammensetning av flere enkle solceller, f.eks. 108 eller 120 stk. i en ramme.

• STC
  Standard Test Conditions - Dette er industriens teststandard for solcellemoduler. Dette brukes for å lettere kunne sammenligne solcellemoduler opp mot hverandre. En av de viktigere faktorene ved STC er at modulene testes ved 25°C.

• Nominal Voltage
  Nominell spenning i solcellepanel er kun en verdi som blir brukt under testing, da under STC / standard test conditions. Denne vil ikke kunne leses av ved å måle spenningen da dette avhenger av temperatur og lysforhold.

• NMOT
  NMOT er en forkortelse for Nominal Module Operating Temperature. I likhet med Denne forteller noe om temperaturen til solcellepanelet under visse testspesifikasjoner.

• NOCT
  NOCT er en forkortelse for Nominal Operating Cell Temperature. Denne forteller noe om temperaturen til solcellepanelet under visse testspesifikasjoner.

• Voc - Voltage at Open Circuit
  Dette er spenningen til solcellepanelet ved åpen krets, uten last.

• Vmp - Voltage at Maximum Power
  Dette er spenningen målt ved last når panelet opererer ved maksimum kapasitet i henhold til gitte testparametre, for eksempel STC eller NMOT.

• Isc - Short Circuit Current
  Dette er hvor mange ampere / hvor mye strøm solcellepanelet kan produsere når det ikke er tilkoblet last, men plus og minus til panelet er koblet direkte sammen. Dette er den høyeste strømmen solcellepanelet kan levere uten å ta skade.

• Imp - Current at Maximum Power
  Denne verdien viser strømmen når solcellepanelet leverer på maks effekt. Det er strømmen du ønsker å se når du kobler til en inverter.

• Pmax
  Pmax viser maks effekt av panelet under gitte forhold. Effekten vises også under NMOT, STC og temperatur karakteristikken i databladet til solcellepanelet. Denne verdien blir oftest oppgitt som en negativ prosent, og brukes til å regne ut hvor mye ytelsen til panelet synker når temperaturen i modulet er over 25°C

• Efficiency
  Efficiency of solar cell / Module efficiency forteller deg hvor effektive cellene / modulet (solcellepanelet) er. Denne verdien oppgis i prosent og angir hvor stor del av fotonene fra solen solcellene klarer å omgjøre til elektrisitet.

• Temperaturkoeffisient
  Denne verdien forteller deg effektiviteten ved forskjellige temperaturer. Spenningen til solcellepanel avhenger kort forklart av hvor mye lys de mottar og temperaturen solcellepanelet holder. Når temperaturen synker under STC øker effektiviteten og motsatt når temperaturen øker. Verdien av denne oppgis som prosent pr grad celsius.

• Hva kan jeg gjøre selv?
  Vi er etter Forskrift om elektrisk utstyr § 21 forpliktet som tilbyder av elektrisk installasjonsmateriell til å opplyse våre kunder om at installasjonsmateriell som er ment for å kunne inngå i et fast elektrisk anlegg kun kan installeres av en registrert installasjonsvirksomhet.

• Er solcelleanlegget søknadspliktig?
  Det kan være søknadspliktig, men vil variere fra sted til sted. Nye anlegg på eksisterende bygninger er i utgangspunktet søknadspliktig, men så lenge det ikke endrer fasadens karakter vesentlig vil det ofte være unntatt fra søknadsplikt. Om fasadens karakter må sies å endres vesentlig vil kunne være avhengig av bygningens arkitektur, om bygningen er verneverdig, men også områdets karakter. Hver kommune har sin egen praksis og reguleringsplan, og vi anbefaler derfor at du forhører deg med din kommune. Ved installasjon er det også viktig å følge brannforskriftene slik at det er tilgang dersom det skulle oppstå en brann.

• Hva er kravene i forhold til DC bryter?
  I henhold til NEK (Norsk Elektroteknisk Komite) 400.2018 skal man kan bruke solcelleomformeren som frakoblingsutstyr hvis den er egnet. Frakoblingsutstyret skal enten automatisk aktiveres ved bortfall av AC-spenning på solcelleomformeren, eller aktiveres ved betjening av en bryter montert lett tilgjengelig for brannmannskaper. I henhold til NEK (Norsk Elektroteknisk Komite) 400.2018 skal solcelleanlegg hvor DC kabler føres inn i bygningen anordnes med utstyr for frakobling slik at DC kabler som føres inn i bygningen kan frakobles solcellemodulene. Kravene sier at kapslingen til DC bryter skal være av ikke-brennbart materiale eller være montert på ikke brennbart materiale eks. murvegg eller brannplate. Brannplate må stikke ut minst 20 cm fra alle sider av DC bryter.

• Skilting og merking av anlegg og kabler
  I NEK 400: 2018 (712.514.1.102) om Merking av spenningsførende deler står det:
  Alle steder på DC-siden hvor det er tilgang til spenningsførende deler, skal ha en varig merking med indikering om at spenningsførende deler kan være spenningssatt etter frakobling. Merkingen skal inneholde symbolet IEC 60417-6042
  
  I kapittel 712.514.1.103 står det videre:
  Alle solcelleomformere skal ha en merking som angir at solcelleomformeren skal frakobles alle forsyninger før eventuelt vedlikehold. Merkingen skal inneholde symbol IEC 60417-6042
  
  I NEK 400 kapittel 7.4.1 kan man lese:
  Når en boliginstallasjon omfatter en solcelleinstallasjon, kreves det at installasjonen merkes med symbolet på følgende steder:
  - Leveringspunktet for den elektriske installasjonen, dvs ved tilknytningsskapet
  - Ved måler når den er plassert fjernt fra leveringspunktet
  - Ved forbrukerenheten eller fordelingstavle som solcelleomformeren er koblet til
  - Lett synlig ved inngangsparti til bygningen
  - Ved bygningens brannorienteringsplan, der det finnes.
  Kilde: nek.no
  
  Alle DC kabler mellom moduler og inverter / omformer må merkes.
  Merking av spenningsførende ledere på DC siden skal ha en varig merking med som viser at spenningsførende deler kan være spenningssatt etter frakobling. Identifikasjon av AC- og DC kretser skal være merket slik at de viser et tydelig skille.
  Dersom DC lederne fargekodes skal disse merkes ved tilkoblingspunkter:
  - RØD for positiv faseleder
  - HVIT for negative faseleder
  - ROSA for jording dersom anlegget er tilsluttet jord.
  Kilde: Nelfo Oslo og Omegn

• Jordfeilbryter, må man ha det?
  Det stilles ikke krav til å benytte jordfeilvern i TN-installasjoner, men det stilles krav til dette for IT- og TT-installasjoner. Der strømstyrte jordfeilvern brukes for å beskytte solcelle AC-forsyningskurser skal disse være av jordfeilbryter Type B, med noen få unntak. Ved elektrisk adskillelse (galvanisk skille) mellom AC- og DC-siden i solcellesystemet kan det benyttes type A. Dette vil også din lokale elektriker gi et godt svar på.